Forskningsdagene er en fantastisk mulighet for å vekke begeistring for forskning og motivere barna til å lære om biologi, genetikk, medisin, arkeologi, olje- og gas-industri, klima og mye mye mer.
På fredag var vi så heldige å kunne besøke forskningsdagen i Oslo. "Genetikk!" - ropte Maria og løp mot kreftforskningsstanden. Der fikk hun lære om den genetiske disposisjonen mot brystkreft. Hun svarte også på noen spørsmål om DNA, svarte alt riktig og fikk en premie for det.
Neste stand var om hjerneforskning. Der fikk man ta på hjernene til mus, rotte og gris. Utrolig hvordan de er forskjellige fra menneskets egen hjerne. Vi fikk også se på en liten film om hjerneceller som reagerer på stimulering og sender signalet videre.
Så var det arkeologi. Vi ble kjent med Maritim museum og dets arbeid innen marinarkeologi. Vi fikk se på gjenstander som ble funnet på havets bunn. Arkeologene fortalte hvordan de klarer å oppbevare tregjenstander og hvordan de tenker en hel båt kunne ha sett ut om det er bare en del som er funnet.
Så traff vi våre favorittarkeologer og historikere fra Kulturhistorisk museum. Vi fikk vite om hvordan enestående tregjenstander fra Osebergfunnet ble konservert for 100 år siden ved hjelp av salt. Denne metoden så ut til å være veldig lur. Treet ble funnet på havbunnen hvor det lå i hundrevis av år. Om man tok gjenstander ut uten videre så ble treet knust og ødelagt. Da prøvde arkeologer å preservere tregjenstander ved å legge dem i ALUN, en slags salt, i en periode. Treet så mye bedre ut, viste seg veldig sterkt og man kunne stille gjenstandene ut i museet. Flott, ikke sant?
Men høydepunktet var absolutt og uten tvil en nevrokirurgisk inngrep som barna kunne gjøre på en tomat. De skulle fjerne "kreftsvulsten" med ordentlige instrumenter, noe de gjorde bra. Daniel, som opp til nå var mer opptatt av arkeologi, sa at nevrokirurgi er faktisk noe spennende også. Forskere hadde med seg en dokumentar om hjerneinngrep som man kunne se ved siden av arbeidsbordet. Fascinerende!
På fredag var vi så heldige å kunne besøke forskningsdagen i Oslo. "Genetikk!" - ropte Maria og løp mot kreftforskningsstanden. Der fikk hun lære om den genetiske disposisjonen mot brystkreft. Hun svarte også på noen spørsmål om DNA, svarte alt riktig og fikk en premie for det.
Neste stand var om hjerneforskning. Der fikk man ta på hjernene til mus, rotte og gris. Utrolig hvordan de er forskjellige fra menneskets egen hjerne. Vi fikk også se på en liten film om hjerneceller som reagerer på stimulering og sender signalet videre.
Så var det arkeologi. Vi ble kjent med Maritim museum og dets arbeid innen marinarkeologi. Vi fikk se på gjenstander som ble funnet på havets bunn. Arkeologene fortalte hvordan de klarer å oppbevare tregjenstander og hvordan de tenker en hel båt kunne ha sett ut om det er bare en del som er funnet.
Så traff vi våre favorittarkeologer og historikere fra Kulturhistorisk museum. Vi fikk vite om hvordan enestående tregjenstander fra Osebergfunnet ble konservert for 100 år siden ved hjelp av salt. Denne metoden så ut til å være veldig lur. Treet ble funnet på havbunnen hvor det lå i hundrevis av år. Om man tok gjenstander ut uten videre så ble treet knust og ødelagt. Da prøvde arkeologer å preservere tregjenstander ved å legge dem i ALUN, en slags salt, i en periode. Treet så mye bedre ut, viste seg veldig sterkt og man kunne stille gjenstandene ut i museet. Flott, ikke sant?
Men det viste seg at saltet ødela treet fra innsiden. Slik ser treverket ut under mikroskop - knusbart og svakt, gjennomsaltet med ALUN. Tregjenstander brytes ned innenfra og er i fare med å bli komplett ødelagt i nærmeste fremtid. Forskere prøver nå å finne nye metoder å preservere gjenstandene, kanskje ved hjelp av kjemisk galvanisering av treverket slik at mye av saltet kommer ut. Vi kan bare håpe at dette hjelper å preservere den historiske arven Norge har. Man kan høre på en forelesning om dette nå på søndag den 29. september på Vikingskipmuseet.
Så kunne vi gjøre noen forsøk med å finne ut om diverse væsker er syre eller base. Vi brukte lakmuspapir som en pH-indikator. Syrer gav rød farge, mens i basiske løsninger ble papiret blått. Vi prøvde diverse væsker og fant ut at eddik var selvsagt syre og melken - base. Men hva er kola da?
Vi lærte også om hvordan geologer leter under vannet etter mineraler som inneholder porer, og bruker disse til å pumpe CO2 inn i dem, slik at denne gasen ikke slippes ut i atmosfæren og bidrar til den globale oppvarmingen. Spesielt er dette aktuelt ved oljeutvinning hvor mye CO2 er produsert som et bi-produkt.
En stand var om tannhelse, og her lærte Maria om hva man skal gjøre om en fortann er slått ut. Det viktigste er å prøve å sette tannen på plass og komme til tannlegen så fort som mulig. Om det ikke er mulig å sette tannen på plass, burde man enten ha den i munnen eller i melk før man kommer til tannlegen. Dette var veldig godt forklart og jeg tror Maria kommer til å huske dette veldig godt. Håper dette ikke er kunnskap hun trenger å bruke. ;)
Så var det en veterinærstand. Der kunne man ta "saftblodet" fra "blodårene" på en lekehund. Ikke lett!
Vi så hvordan en romfartsdrakt ser ut og kunne hilse på romfartsforskere.
En av nevrokirurgene fra Rikshospitalet forteller barna hvordan man holder instrumentene. Filmen i bakgrunnen viser en operasjon på et ordentlig menneskets hjerne.
Hurra! Svulsten er operert bort og tomaten er frisk igjen :)
I tillegg til dette var det mye annet som var veldig spennende å lære om. For et fantastisk arrangement! Veldig lærerikt og interessevekkende. Tusen takk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar