Tilbakeblikk på året som gikk :)

De første dagene i det nye året har kommet. Det er mange som har atter en gang laget nyttårsforsett og jeg ser flere og flere som jogger utenfor huset i regnet. Istedenfor å ta ut vannskiene og skli nedover gressplenen har jeg bestemt meg for å skrive en serie av tilbakeblikk på året som er gått (med en god kopp kaffe og en halvfull pepperkakeboks).

Året har vært preget av mye latter og glede, bloggen er et godt bevis på dette. Allikevel er det sånn at vi ikke startet denne bloggen før juni (!) og det vil si at det er masse gøy dere har gått glipp av. Derfor vil jeg gjøre dere en tjeneste og fortelle om høydepunktene. :))

Med dette ønsker jeg 2014 velkommen og håper at dere deler gledene sammen med oss.

La båndet gå!

Vinteren er kald, men familien gjør alt så mye bedre...
(også kakao, men har ikke bilde av det :))

La oss starte med det naturlige: Nyttår 2013. I Norge er det ikke veldig utbredt å feire så mye på denne dagen, hvis vi ser bort fra fyrverkeriene. Og mat. Og gaver. Whatever. I Russland derimot er nyttår en familiefeiring som kan bli sammenlignet med jul her i Norge. Venner samler seg, går rundt juletreet, åpner gaver, spiser masse mat, sender opp fyrverkeri... Har jeg sagt dette før? Greit. Kanskje mange folkeslag har denne måten å feire nyttår på, men for oss var denne gangen spesiell: vi hadde besøk av farmor og kusinen vår sammen med mannen hennes. Det er noe spesielt med feiringer som samler familien. Stemningen blir med en gang lysere og det nye året blir ønsket velkommen med ekstra stor glede. Her ser dere kveldens høydepunkt :))):

En annen ting som er spesiell med familien vår er at ingenting kan bli feiret uten musikk. På nyttårsaften sang vi og barna fremførte stykker på instrumentene sine. Dette var også et høydepunkt. 

Maria laget julestrømper til kusinen og mannen hennes. Hun lagde motivene selv, tegnet dem, fant materialer og sydde disse på julestrømpene. Hun var så flink! (stolt mamma)

Etter nyttårsaften er det ikke bare nordmenn som går ut på ski i snøstormen. En ekspedisjon med farmor i spissen utforsket skogens herligheter og kom hjem igjen med roser i kinnene og grillpølser i magen. For min del var det helt greit å se familien på vei mot vinterens gleder fra stuevinduet. Hehe. Min kjærlighet til vinteren har jeg beskrevet før. Men så lenge barna har det gøy går det helt greit for meg. 

-- Spikersuppa skøytebane har også blitt et "must" de siste årene.

Men tilbake til meg og min kjærlighet til vinteren. Det var en tid da jeg tok på meg lag på lag med ull og tok barna med ut i snøen og lagde snømenn sammen med dem.  De husker det og synes det var en fantastisk opplevelse å ha mamma med på moroa. Men etterhvert som de vokste opp og ikke trengte mammas "en snømann på 1-2-3" oppskrift lenger, har jeg for lengst gått over til den lette versjonen av denne aktiviteten: gitt dem en gulrot og frihet for fantasien. Resultatene har sjeldent blitt "vanlige" snømenn :). 

Med dette avslutter jeg min første del og ser fram til å fortelle mer om de naturvitenskapelige og intellektuelle tingene vi drev med som jeg vet dere vil vite mer om. Mua-ha-ha :))) Dere slipper ikke unna...

*kaffeslurk*