Et gammelt innlegg...

*** Oj! Nå har jeg funnet et gammelt innlegg som ble glemt ett eller annet sted bak alle de publiserte :)

Here it comes. Det er jo mye som har forandret siden sist, og dette skriver jeg om litt senere, selv om de neste innleggene blir mye kortere, faktisk har jeg tenkt å starte med å publisere bare bilder, jeg får mindre og mindre tid i disse dager... 

2014 har vært så travelt! Vi var i USA nesten hele sommer, besøkte mange venner som bor rundt omkring, og leverte Anna til skolen hvor hun ønsket å studere.  Det er et universitet i Los Angeles, Conservatory of Music, hun valgte som sin alma mater. Hun vil bli en komponist for dataspill, og dette høres veldig imponerende ut! Jeg kan ingenting verken om dataspill eller komponering, så dette er et yrke for bohem-eliten, tenker jeg :) Men hun fortsatt ser ut som en vanlig Anna vi kjenner godt, så dette går nok bra :)))

Den viktigste endringen var at Maria begynte i 5. klasse. Dette var et valg hun gjorde selv, og avtalen vår er at hun går et helt år før hun eventuelt får bestemme om hun vil komme tilbake til hjemmeskolen. Hun maser nærmest daglig om å bli undervist hjemme, men vi avtalte jo at hun må holde ut skoleåret. Jeg må være sikker på at hun ikke slutter bare fordi hun vil sove litt lenger på morgenen :).

Skolen startet i august og vi trengte litt tid til å tilpasse oss det nye livet, med Maria på skolen. Hele familien måtte snu døgnrytmen. Vi våkner kl. 6:30, spiser frokost sammen med Maria, sender henne til skolen, og selv går rundt som ugler, prøver å konsentrere oss og komme i gang med skolearbeid. Dette er ikke så lett, vi er så klart B-mennesker at vi allikevel ikke orker å starte skolen før 9, som før. Men det at vi våkner så tidlig spiser opp tiden, slik at vi ikke har de koselige stille kveldene som vi er vant til, og vi går til sengs trøtte og slitne. Rrrr. I tillegg er det LEKSER. Jeg hater lekser. Hvorfor sende et barn på skolen om hun kommer tilbake og trenger å ta alt på nytt hjemme igjen. Det er jo hjemmeskolen, men på kveldstid! Lekser er ikke alltid nyttige heller. Mye av det er bare repetisjon av noe hun husker fra før, noen ganger er det å tegne ett eller annet, men ofte er det bare å lese boken og svare på spørsmålene, skriftlig. Dette er som oftest ganske kjedelig, og hun gleder seg aldri til dette.

Men livet fortsetter, og vi bruker mye tid på å lære nye ting hele tiden. Daniel er veldig opptatt av Khan Akademiet  hvor han for det meste studerer matte og koding i Java script. Dette gir meg håp at etterhvert skriver vi bloggen på et nytt fantastisk plattform med animasjon laget av Daniel og musikk skrevet av Anna :). Maria skal kanskje skrive innlegg :)... Drømmer... :)

En morsom forandring skjedde med Daniel. En morgen våknet han opp og stemmen hans ble mye lavere. Vi tenkte at han var forkjølet, men det var visst en stemmeskifte :). En gang i blant hører jeg ham i gangen og tenker at det er pappa som prater der. Morsomme greier. I tillegg stod jeg her forleden dag og snakket med ham, og da så jeg plutselig at øynene hans var på samme høyde som mine egne. Han vokste så brått, og nå er han nesten høyere enn meg... (Update: nå, ett år senere ER han høyere enn meg :)) ) Men denne pubertetstiden går det så bra med! Vi er gode venner og han er en fantastisk snill og utadvent gutt som er glad i å hjelpe til, å være sammen med oss, å lese, å jobbe hardt og å nyte livet. En veldig flott tenåring, spør dere meg :). Jeg bare håper at dette fortsetter når han begynner på skolen...