Musikken er en stor del av livet vårt. Merkelig nok spiller ikke Mamma eller Pappa mer enn enkle akkorder på gitar. Da jeg (Mamma) var liten var jeg helt besatt av musikk. En venninne spilte piano og jeg kunne stå og høre på magiske lyder av Chopins nocturne, og tårene rant... Jeg var 11 år. Da jeg oppsøkte en pianolærer og ba om å få pianotimer, fikk jeg beskjed om at jeg var for gammel til dette. Så trist! Jeg kunne aldri føle meg helt fullstendig uten musikk. Det var da jeg lærte meg å spille gitar og synge litt.
Da Anna var 6 var hun helt sikker på at hun ville spille fiolin. Vi tenkte at piano kanskje var enklere å lære, men det var fiolin Anna var interessert i, og vi sendte henne til en musikkskole. 9 år gammel begynte hun i orkester, og nå studerer hun på en musikklinje, dog spiller bratsj. Daniel var 5 da han begynte å spille fagottini, en liten fagott, men det var for mye for ham å forholde seg til både noter, fingersetting, blåsing og melodien. I tillegg spiste han alle fliser opp :). I 2. klasse begynte han igjen, og denne gangen falt alt på plass. Det var klarinett som vant Daniels interesse, og han ble fort flink. Læreren hans var absolutt fantastisk, de to "guttene" passet sammen så godt og kjemien stemte som bare det. Selv om læreren vår flyttet tilbake til Litauen, holder vi fortsatt god kontakt og i sommer var vi hos ham på en "masterklasse". Nå spiller Daniel i to orkestre, og både Anna og han forbereder seg til et stort prosjekt i Den Norske Opera hvor de skal spille "Knerten gifter seg"- en barneopera.
Maria hadde egentlig ikke noe valg :)). Hennes to søsken var involvert i musikk og spørsmålet var ikke OM hun skulle spille, men HVA. (Neida :)) Hun liker musikk, hun også). Hun var begeistret over de store instrumentene. Det første valget var tuba. Jeg spurte henne hvorfor. Svaret var: "Hun jenta som spiller tuba, hun har et så fint rødt ansikt når hun blåser!" :)). Så var det harpe hun ville spille. Daniel frarådet henne ved å påpeke at det er for mange strenger å stemme der. Så var det kontrabass. Jeg ringte til musikkskolen og der sa de at kontrabass kan man begynne på bare når man fyller 9, og Maria var 7, så jeg foreslo cello, den er jo som en liten kontrabass :)). Nå spiller hun både cello og kontrabass, kanskje ikke alltid like ivrig. Vanskelig å si hva hun velger etterhvert.
For å vise hvor mye av livet vårt er knyttet til musikken må jeg kanskje fortelle om musikkaktivitetene våre i oktober. Anna og Daniel er med på Knerten prosjekt, de hadde en del prøver for dette. Anna er med i to kvartetter og en klarinettkvintett, i tillegg til strykeorkester og harde økter med intens komponering. Hun er med i UngKom, og skal skrive et stykke for Oslo Filharmoniske orkester sammen med andre klassekamerater. Maria var på to seminarer (helgsamlinger) med orkesteret sitt og en gang på orkesterets sosial samling i Østfoldbadet. Det var også en konsert for hennes skoleorkester, og en konsert for kor.
Daniel hadde vært med på en interpretasjon på Barratt Due og spilte på to konserter. Og den 19. oktober var han med på Oslo ungdommens musikkmesterskap hvor han fikk 1. pris med 25 poeng (som er maksimum). Dette er vi ganske stolte over!
Daniel hadde vært med på en interpretasjon på Barratt Due og spilte på to konserter. Og den 19. oktober var han med på Oslo ungdommens musikkmesterskap hvor han fikk 1. pris med 25 poeng (som er maksimum). Dette er vi ganske stolte over!
Her er han sammen med pianisten.
I tillegg er vi mye på konserter og diverse musikkforestillinger som opera og ballett.
Et eksempel er Den Norske Operaens "I Fokines verden", en forestilling med flere balletter som i sin tid var satt opp av Michel Fokine, en russisk ballettdanser og koreograf. Forestillingens balletter var ganske moderne, og noe av tolkningen er jeg ganske så uenig i. Jeg er jo nokså konservativ i utgangspunktet, spesielt når det gjelder klassiker. Men det er mulig at Stravinskij selv skulle være fornøyd med forestillingen, han som ofte gikk mot strømmen :)).
Men i hvert fall, her er det en annen tolkning av balletten, meget spennende forestilling som er laget veldig eventyraktig, med vakre kostymer og dekor. Anbefales!
P.S. Nå har jeg lest innlegget på nytt og tenker at det er blitt litt vel mangfoldig, men sånt er det noen ganger. La det bli som det er :))
Et eksempel er Den Norske Operaens "I Fokines verden", en forestilling med flere balletter som i sin tid var satt opp av Michel Fokine, en russisk ballettdanser og koreograf. Forestillingens balletter var ganske moderne, og noe av tolkningen er jeg ganske så uenig i. Jeg er jo nokså konservativ i utgangspunktet, spesielt når det gjelder klassiker. Men det er mulig at Stravinskij selv skulle være fornøyd med forestillingen, han som ofte gikk mot strømmen :)).
Men i hvert fall, her er det en annen tolkning av balletten, meget spennende forestilling som er laget veldig eventyraktig, med vakre kostymer og dekor. Anbefales!
P.S. Nå har jeg lest innlegget på nytt og tenker at det er blitt litt vel mangfoldig, men sånt er det noen ganger. La det bli som det er :))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar