onsdag 22. januar 2014

Why homeschool? part 1

Tusen takk til alle som arrangerte konferansen om hjemmeundervisning i helgen, og til alle som kom. Konferansen var veldig lærerk og nyttig. Vi fikk høre både fra akademikere, de som ser på hjemmeundervining gjennom sine akademsike briller, og fra de som er på basis nivå, de som underviser barna sine hjemme.

Jeg snakket på søndag om hvorfor vi valgte å ha hjemmeundervisning. Hovedpunktene av foredraget leser dere videre. 

Why do we educate our children at home?

I. Introduction: stating the main reason.

The question why some parents choose to educate their children at home is raised very often. Many believe that homeschoolers are unhappy restrained kids chained to a table and kept in a dungeon. Of course, this picture is anything but true :). 

I myself was never keen on homeschooling and ironically was educated as a SCHOOL teacher, first in Russia, then in Norway, with a Master's degree in multicultural education. Moreover, my oldest daughter went through school and is finishing her last year of public high school this semester. 

So I chose homeschooling first as a solution to a current problem which arose at school my children attended, and only later developed a strong conviction that this is the best choice for our children. 

I myself worked at both private and public schools and can testify that no matter how hard you try it is just not possible for a teacher to meet and address every child's need in a classroom setting. You have a diverse group of kids, with different talents, interests, starting points, level of language development and hormonal change. To treat a classroom as a homogeneous group is dangerous, but is is exactly what happens because teachers simply don't have enough time to reach each child and someone always will remain a mystery. 

On the other hand, even though they will never admit it, teachers don't LOVE my children the way I do. And their goal thus, being very attractive, differs nevertheless from my goal as a parent. School aims at educating and socializing  my children, giving them opportunity to grow up into good citizens. While my goal is to help them to become happy, free, well-functioning adults who are well equipped for life. The notion of LOVE is never mentioned in academic research. Parental involvement, test results and success are. That is why it is so important for homeschoolers with experience to voice their side of the story so that the academics will be able to legitimize the notion of love and include it into their research studies.

So, in a nutshell, we educate our children with hope to help them grow as happy free individuals well equipped for life.

to be continued...


søndag 5. januar 2014

Tilbakeblikk på året som gikk :)

De første dagene i det nye året har kommet. Det er mange som har atter en gang laget nyttårsforsett og jeg ser flere og flere som jogger utenfor huset i regnet. Istedenfor å ta ut vannskiene og skli nedover gressplenen har jeg bestemt meg for å skrive en serie av tilbakeblikk på året som er gått (med en god kopp kaffe og en halvfull pepperkakeboks).

Året har vært preget av mye latter og glede, bloggen er et godt bevis på dette. Allikevel er det sånn at vi ikke startet denne bloggen før juni (!) og det vil si at det er masse gøy dere har gått glipp av. Derfor vil jeg gjøre dere en tjeneste og fortelle om høydepunktene. :))

Med dette ønsker jeg 2014 velkommen og håper at dere deler gledene sammen med oss.

La båndet gå!


Vinteren er kald, men familien gjør alt så mye bedre...
(også kakao, men har ikke bilde av det :))



La oss starte med det naturlige: Nyttår 2013. I Norge er det ikke veldig utbredt å feire så mye på denne dagen, hvis vi ser bort fra fyrverkeriene. Og mat. Og gaver. Whatever. I Russland derimot er nyttår en familiefeiring som kan bli sammenlignet med jul her i Norge. Venner samler seg, går rundt juletreet, åpner gaver, spiser masse mat, sender opp fyrverkeri... Har jeg sagt dette før? Greit. Kanskje mange folkeslag har denne måten å feire nyttår på, men for oss var denne gangen spesiell: vi hadde besøk av farmor og kusinen vår sammen med mannen hennes. Det er noe spesielt med feiringer som samler familien. Stemningen blir med en gang lysere og det nye året blir ønsket velkommen med ekstra stor glede. Her ser dere kveldens høydepunkt :))):


En annen ting som er spesiell med familien vår er at ingenting kan bli feiret uten musikk. På nyttårsaften sang vi og barna fremførte stykker på instrumentene sine. Dette var også et høydepunkt. 


Maria laget julestrømper til kusinen og mannen hennes. Hun lagde motivene selv, tegnet dem, fant materialer og sydde disse på julestrømpene. Hun var så flink! (stolt mamma)


Etter nyttårsaften er det ikke bare nordmenn som går ut på ski i snøstormen. En ekspedisjon med farmor i spissen utforsket skogens herligheter og kom hjem igjen med roser i kinnene og grillpølser i magen. For min del var det helt greit å se familien på vei mot vinterens gleder fra stuevinduet. Hehe. Min kjærlighet til vinteren har jeg beskrevet før. Men så lenge barna har det gøy går det helt greit for meg. 





-- Spikersuppa skøytebane har også blitt et "must" de siste årene.

Men tilbake til meg og min kjærlighet til vinteren. Det var en tid da jeg tok på meg lag på lag med ull og tok barna med ut i snøen og lagde snømenn sammen med dem.  De husker det og synes det var en fantastisk opplevelse å ha mamma med på moroa. Men etterhvert som de vokste opp og ikke trengte mammas "en snømann på 1-2-3" oppskrift lenger, har jeg for lengst gått over til den lette versjonen av denne aktiviteten: gitt dem en gulrot og frihet for fantasien. Resultatene har sjeldent blitt "vanlige" snømenn :). 




Med dette avslutter jeg min første del og ser fram til å fortelle mer om de naturvitenskapelige og intellektuelle tingene vi drev med som jeg vet dere vil vite mer om. Mua-ha-ha :))) Dere slipper ikke unna...

*kaffeslurk*