Hmmm, nå må jeg velge hva jeg skal fortelle, ellers blir innlegget så langt at ingen kommer til å lese den!! Og i tillegg har vi gjort så mye i år at jeg nesten er trøtt av den amerikanske sagaen vår. Men jeg er innstilt på å bli ferdig med den! :). Og SÅ skal vi ta dere en tur rundt skoleåret vårt :).
En av de mest spennende historiske museer vi besøkte var
Gateway Arch og
Jefferson nasjonal ekspansjonsmemorial i St. Louise, Missouri. Det er et
monument viet til USAs utvidelse mot vest etter at USA, under ledelsen av den 3. president, Thomas Jefferson, kjøpte fra Napoleon den 1. (Bonaparte) et stort
territorium vest for Mississippi elven i 1803. Dette territoriet kaltes Louisiana-territoriet og inkluderte flere dagens delstater som Missouri, Arkansas, Iowa, Nebraska, Kansas og flere andre. I 1804 startet også den berømte ekspedisjonen av
Lewis og Clark som skulle kartlegge de nye territorier og oppdage hva disse hadde å tilby den voksende unge nasjonen.
Museet gav et glansbilde av den heroiske ferden mot vesten, med de hvite pionerene som var i kamp mot fiendtlige indianere eller bygget fine relasjoner med vennlige innfødte. Barna fikk oppgaver som understreket de hvites viktige rolle i erobring av landet, og man fikk et innrykk av at disse var nasjonens fedre.
Men det som museet var taus om var at urbefolkningen led mye under USAs ekspansjon. Mange døde av hittil ukjente sykdommer som tuberkulose, kolera, influensa, meslinger og kopper. De innfødte hadde ikke utviklet immunitet mot disse sykdommene, noe som førte til store tap i befolkningen. De var også pålagt et "siviliseringsprogram" som egentlig var en assimileringspolitikk som tvang urbefolkningen å forlate sitt livsstil, språk, kultur og religion og å underkaste seg de europeiske levemåter samt bruke engelsk som hovedspråk.
En annen viktig konsekvens av ekspansjonen var heller ikke nevnt i museet.
Bisoner var en gang en av de mest utbredte arter i præriene i USA, hvor de spilte en viktig rolle i utforming av økologi i Great Plains ("de store slettene"). Millioner av disse vakre dyr beitet på de lokale gressorter og forstyrte jord med hovene, slik at mange plante- og dyrearter kunne blomstre fritt. Men de nye "eiere" av landet jaktet dem ned bare for pelsen og tunger, og som resultat, ble arten nesten utryddet i en kort periode av noen få tiår. Det anslås at i 1800 var det over 60 000 000 (60 millioner) bisoner på slettene, og i 1884 var det under 100 (ett hundre hoder!) igjen! På 1870 tallet ble det rapportert med stolthet at det var mellom 2 000 og 10 000 bisoner drept hver eneste dag! I tillegg hadde jegere brukt gressbrann som en jaktmetode, noe som ødela økosystemet fullstendig. Det skal ta flere hundre år for nasjonen å prøve å få det til å gjenoppbygge økosystemet, om det er mulig i det hele tatt...
Thomas Jefferson, til tross for noen av hans handlingers ødeleggende konsekvenser for urbefolkningen og økosystemet, er feiret som en av de viktigste amerikanske presidenter. I tillegg til å utvide det amerikanske territoriet til nærmest det dobbelte, har Jefferson også fått ære for å utarbeide
USAs uavhengighetserklæring. Derfor er han ofte kalt grunnleggeren av USA. Takket være arbeidet hans, fikk USA uavhengighet fra Storbritannia i 1783, etter den amerikanske revolusjon og uavhengighetskrig.
Gateway Arch symboliserer St. Louis sin rolle som inngangsporten til vesten og preger landskapet på en veldig spesiell måte. Den skal minne oss om at historien er aldri svart og hvit, og at den tilhører dem som seirer. Men man trenger alltid å lese flere kilder for å prøve å skape et mer rettferdig bilde av det som har skjedd.
***
Og i tillegg til den amerikanske historien, som er egentlig ganske kort i forhold til verdens historie, opplevde vi flere tusen år på kloss hånd. Vi besøkte en arkeolog og professor i Gammel Testamentet i Fresno, CA, som viste oss en samling av arkeologiske funn fra Israel. Vi lærte om utvikling av oljelamper og leirkrukker i tre-tusen-årsperiode.
Her er det en lampe med kristen symbolikk fra begynnelsen av 1. århundre, antagelig brukt i katakombene hvor de første kristne måtte gjemme seg fra den romerske forfølgelsen.
Vi kunne ta på disse krukkene og tenke på mennesker som laget dem for mange hundre, ja, kanskje tusen år siden, som brukte dem, som laget mat i dem, som tok være på dem...
Her viser professoren at en del av krukkene ble brukt til noe spesielt, for eksempel til oppbevaring av tårer :).
***
I den
kaliforniske forskningsenter har vi besøkt en spennende utstilling om Pompeii, en romersk by som ble fullstendig begravd med 6 meter aske fra vulkanen Vesuvs utbrudd i 79 AD. Her er det en
spennende ressurs om Pompeii. Det var mulig å se både skulpturer, mosaikker, redskaper og andre gjenstander som fortalte om livet av mennesker i romersk tid.
Men det var ekstra spennende å se på disse figurene. I utgravninger hadde man funnet mange hulrom i askelaget med menneskelige levninger i dem. Arkeologer forstod at dette var steder som var igjen etter de nedbrutte menneskekropper. I løpet av Vesuvs utbrudd døde mennesker nesten øyeblikkelig, både av temperaturen som steg til ca 250 grader Celsius, og av asfyksi, og siden ble begravd under vulkansk aske. Det ble utviklet en teknikk av å injisere enten plast eller harpiks i hulrommene for å gjenskape ofrenes form. Disse figurene er blitt meget uttrykksfulle slik at man ser hvor redde og desperate mennesker ble da de innså at de ikke skulle klare å rømme. Man føler sterkt for disse mennesker! Noen av dem er mødre som prøver å beskytte barna med egne kropper, noen er ungdommer som ligger i fosterstilling med hender foran ansiktet... For en forferdelig tragedie! Nå ønsker vi å reise til Roma og besøke Pompeii selv!
***
Vi avrundet den historiske delen av det amerikanske eventyret med en
middelalderopplevelse. Det stemmer at USA ikke hadde opplevd middelalderen på samme måte som Europa, men amerikanerne er veldig flinke til å gjøre historien levende, og mange av dem kommer jo opprinnelig fra Europa, så dette er på en måte også deres røtter. Los Angeles har mye å tilby, og man kan også få med seg en ordentlig middelaldermiddag og en ridderturnering. Vi kunne bli en del av et skuespill med riddere, en vakker prinsesse, en konge og en gruppe av fiendtlige riddere som måtte bekjempes. Maten var laget etter middelalderoppskrifter og alt så ganske autentisk ut for oss. Vår følge ble faktisk valgt til å bli den røde ridders dame!
Det var mye mer som vi lærte, både om menneskerettighetshistorie, Martin Luther King, slaveri, den amerikanske borgerkrigen og mye, mye annet. Det er bare å reise til USA og oppleve alt selv :). Ønsker dere alle en mulighet til å gjøre dette!
