Det viktigste av høstsemester 2014

Jeg vet, dette er flaut. Det har vært ett år siden 2014, men jeg tenker det kan være godt for oss selv å huske hva det var vi drev med i fjor høst.

Som alltid var året preget av musikk.

Barna spilte flere konserter, både solo, i kammermusikkgrupper og sammen med orkesteret. Daniel vant 1. plass i Oslo og Norges Ungdommens Musikkmesterskap 2014, både alene og sammen med trioen sin.

I tillegg spilte Daniel sammen med med den Kongelige norske marines musikkorps! Dette var en opplevelse han sent skal glemme!

Maria hadde flere kjempeprosjekter sammen med koret sitt. Jentene sang 3 forestillinger av Say Something, et spennende prosjekt med H2Dance. Som det står på innbydelse: Forestillingen leker med ideer rundt gruppeidentitet, konformitet, frihet og uttrykk og er en unik og uforglemmelig opplevelse.

I tillegg sang jentene til nobel fredsprisvinnere Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi.

Forresten hadde barna flere julekonserter, Luciakonsert i Domkirken, vi så den tradisjonelle Nøtteknekkeren i den norske opera og Daniel vant 1. plass  i fektestevneserie. Daniel spilte også solo sammen med ungdomsorkesteret sitt. 

Og så kom Anna fra USA, og vi hadde en fin julefeiring alle sammen, med gjester, god mat og fin musikk.

Ingen dager er like...

Hmmm... bilder ligger rundt omkring i hauger, opplevelser står i kø for å bli beskrevet, og jeg har altfor lite tid til bloggen min! Føler meg ubekvemt, og supermamma-ånden er nesten borte :-/.

Men løsningen er der!!

Jeg snakket med en annen hjemmeskole-mamma i dag og fikk en idé :) Dette blir nok en bildeblogg fra nå av :)) (Noe skriver jeg allikevel, tenker jeg... Vi får se.) Lite tekst og mange bilder! Yes to the visual aid! :) Dere får ett inntrykk av det vi driver med, gjør dere ikke det? :) Bare si i fra om dere savner de litt merkelige tekstene mine :).

(I dag må jeg nok fortelle litt om livet vårt da.)

Daniel valgte å gå på skolen i år. Ungdomsskolen i tillegg til mye musikk, 2-3 timer egen øving daglig, lekser, konserter, konkurranser, orkester og kammermusikk - alt dette spiser opp livet. Men vi prøver å være flinke til å prate sammen, bruke de få ledige helger fornuftig og støtte ham i alt han gjør. Han begynner å bli ganske god på klarinetten sin, og mye av det familien gjør nå er knyttet til musikkutviklingen hans. I løpet av året vant han første pris i flere musikkonkurranser, var på musikkleir i Norge og i utlandet, deltok i mange musikkarrangementer og ble veldig motivert til å øve og spille mer.

Maria derimot følte at det var for mye musikk for henne, og bestemte å studere hjemme i år. Hun "bare" har cello igjen som hovedinstrument, synger i kor og spiller i ett orkester, og dette er nok. I tillegg har hun andre aktiviteter som dere sikkert lærer om etterhvert. Men det hun liker best akkurat nå er teater som hun spiller i. Dette er både en fin sosialiseringarena, er bra for språkutvikling og er flott for selvbildet, tenker vi. Hun er flink og liker teater kjempegodt! I år spiller de stykker fra norrøn mytologi. Gleder oss til forestillingen!

Maria danser også litt ballett. Om dette ikke er profesjonelt er det fortsatt ganske morsomt, og hun liker dette veldig godt.

Ellers sitter jeg og jobber med planer for i år, noe som vi trenger å levere til tilsynskolen vår. Ikke særlig spennende, men nødvendig for å få litt struktur på framtiden. 

Slik ser dagene for oss :). Håper å få høre fra dere, hva er det dere driver med om dagen?

Et gammelt innlegg...

*** Oj! Nå har jeg funnet et gammelt innlegg som ble glemt ett eller annet sted bak alle de publiserte :)

Here it comes. Det er jo mye som har forandret siden sist, og dette skriver jeg om litt senere, selv om de neste innleggene blir mye kortere, faktisk har jeg tenkt å starte med å publisere bare bilder, jeg får mindre og mindre tid i disse dager... 

2014 har vært så travelt! Vi var i USA nesten hele sommer, besøkte mange venner som bor rundt omkring, og leverte Anna til skolen hvor hun ønsket å studere.  Det er et universitet i Los Angeles, Conservatory of Music, hun valgte som sin alma mater. Hun vil bli en komponist for dataspill, og dette høres veldig imponerende ut! Jeg kan ingenting verken om dataspill eller komponering, så dette er et yrke for bohem-eliten, tenker jeg :) Men hun fortsatt ser ut som en vanlig Anna vi kjenner godt, så dette går nok bra :)))

Den viktigste endringen var at Maria begynte i 5. klasse. Dette var et valg hun gjorde selv, og avtalen vår er at hun går et helt år før hun eventuelt får bestemme om hun vil komme tilbake til hjemmeskolen. Hun maser nærmest daglig om å bli undervist hjemme, men vi avtalte jo at hun må holde ut skoleåret. Jeg må være sikker på at hun ikke slutter bare fordi hun vil sove litt lenger på morgenen :).

Skolen startet i august og vi trengte litt tid til å tilpasse oss det nye livet, med Maria på skolen. Hele familien måtte snu døgnrytmen. Vi våkner kl. 6:30, spiser frokost sammen med Maria, sender henne til skolen, og selv går rundt som ugler, prøver å konsentrere oss og komme i gang med skolearbeid. Dette er ikke så lett, vi er så klart B-mennesker at vi allikevel ikke orker å starte skolen før 9, som før. Men det at vi våkner så tidlig spiser opp tiden, slik at vi ikke har de koselige stille kveldene som vi er vant til, og vi går til sengs trøtte og slitne. Rrrr. I tillegg er det LEKSER. Jeg hater lekser. Hvorfor sende et barn på skolen om hun kommer tilbake og trenger å ta alt på nytt hjemme igjen. Det er jo hjemmeskolen, men på kveldstid! Lekser er ikke alltid nyttige heller. Mye av det er bare repetisjon av noe hun husker fra før, noen ganger er det å tegne ett eller annet, men ofte er det bare å lese boken og svare på spørsmålene, skriftlig. Dette er som oftest ganske kjedelig, og hun gleder seg aldri til dette.

Men livet fortsetter, og vi bruker mye tid på å lære nye ting hele tiden. Daniel er veldig opptatt av Khan Akademiet  hvor han for det meste studerer matte og koding i Java script. Dette gir meg håp at etterhvert skriver vi bloggen på et nytt fantastisk plattform med animasjon laget av Daniel og musikk skrevet av Anna :). Maria skal kanskje skrive innlegg :)... Drømmer... :)

En morsom forandring skjedde med Daniel. En morgen våknet han opp og stemmen hans ble mye lavere. Vi tenkte at han var forkjølet, men det var visst en stemmeskifte :). En gang i blant hører jeg ham i gangen og tenker at det er pappa som prater der. Morsomme greier. I tillegg stod jeg her forleden dag og snakket med ham, og da så jeg plutselig at øynene hans var på samme høyde som mine egne. Han vokste så brått, og nå er han nesten høyere enn meg... (Update: nå, ett år senere ER han høyere enn meg :)) ) Men denne pubertetstiden går det så bra med! Vi er gode venner og han er en fantastisk snill og utadvent gutt som er glad i å hjelpe til, å være sammen med oss, å lese, å jobbe hardt og å nyte livet. En veldig flott tenåring, spør dere meg :). Jeg bare håper at dette fortsetter når han begynner på skolen...