Forskningsdager

Forskningsdagene er en fantastisk mulighet for å vekke begeistring for forskning og motivere barna til å lære om biologi, genetikk, medisin, arkeologi, olje- og gas-industri, klima og mye mye mer.

På fredag var vi så heldige å kunne besøke forskningsdagen i Oslo. "Genetikk!" - ropte Maria og løp mot kreftforskningsstanden. Der fikk hun lære om den genetiske disposisjonen mot brystkreft. Hun svarte også på noen spørsmål om DNA, svarte alt riktig og fikk en premie for det.

Neste stand var om hjerneforskning. Der fikk man ta på hjernene til mus, rotte og gris. Utrolig hvordan de er forskjellige fra menneskets egen hjerne. Vi fikk også se på en liten film om hjerneceller som reagerer på stimulering og sender signalet videre.

Så var det arkeologi. Vi ble kjent med Maritim museum og dets arbeid innen marinarkeologi. Vi fikk se på gjenstander som ble funnet på havets bunn. Arkeologene fortalte hvordan de klarer å oppbevare tregjenstander og hvordan de tenker en hel båt kunne ha sett ut om det er bare en del som er funnet.

Så traff vi våre favorittarkeologer og historikere fra Kulturhistorisk museum. Vi fikk vite om hvordan enestående tregjenstander fra Osebergfunnet ble konservert for 100 år siden ved hjelp av salt. Denne metoden så ut til å være veldig lur. Treet ble funnet på havbunnen hvor det lå i hundrevis av år. Om man tok gjenstander ut uten videre så ble treet knust og ødelagt. Da prøvde arkeologer å preservere tregjenstander ved å legge dem i ALUN, en slags salt, i en periode. Treet så mye bedre ut, viste seg veldig sterkt og man kunne stille gjenstandene ut i museet. Flott, ikke sant?

Men det viste seg at saltet ødela treet fra innsiden. Slik ser treverket ut under mikroskop - knusbart og svakt, gjennomsaltet med ALUN. Tregjenstander brytes ned innenfra og er i fare med å bli komplett ødelagt i nærmeste fremtid. Forskere prøver nå å finne nye metoder å preservere gjenstandene, kanskje ved hjelp av kjemisk galvanisering av treverket slik at mye av saltet kommer ut. Vi kan bare håpe at dette hjelper å preservere den historiske arven Norge har. Man kan høre på en forelesning om dette nå på søndag den 29. september på Vikingskipmuseet.

Så kunne vi gjøre noen forsøk med å finne ut om diverse væsker er syre eller base. Vi brukte lakmuspapir som en pH-indikator. Syrer gav rød farge, mens i basiske løsninger ble papiret blått. Vi prøvde diverse væsker og fant ut at eddik var selvsagt syre og melken - base. Men hva er kola da? 

Vi lærte også om hvordan geologer leter under vannet etter mineraler som inneholder porer, og bruker disse til å pumpe CO2 inn i dem, slik at denne gasen ikke slippes ut i atmosfæren og bidrar til den globale oppvarmingen. Spesielt er dette aktuelt ved oljeutvinning hvor mye CO2 er produsert som et bi-produkt. 

En stand var om tannhelse, og her lærte Maria om hva man skal gjøre om en fortann er slått ut. Det viktigste er å prøve å sette tannen på plass og komme til tannlegen så fort som mulig. Om det ikke er mulig å sette tannen på plass, burde man enten ha den i munnen eller i melk før man kommer til tannlegen. Dette var veldig godt forklart og jeg tror Maria kommer til å huske dette veldig godt. Håper dette ikke er kunnskap hun trenger å bruke. ;)

Så var det en veterinærstand. Der kunne man ta "saftblodet" fra "blodårene" på en lekehund. Ikke lett! 

Vi så hvordan en romfartsdrakt ser ut og kunne hilse på romfartsforskere. 

Men høydepunktet var absolutt og uten tvil en nevrokirurgisk inngrep som barna kunne gjøre på en tomat. De skulle fjerne "kreftsvulsten" med ordentlige instrumenter, noe de gjorde bra. Daniel, som opp til nå var mer opptatt av arkeologi, sa at nevrokirurgi er faktisk noe spennende også. Forskere hadde med seg en dokumentar om hjerneinngrep som man kunne se ved siden av arbeidsbordet. Fascinerende!

En av nevrokirurgene fra Rikshospitalet forteller barna hvordan man holder instrumentene. Filmen i bakgrunnen viser en operasjon på et ordentlig menneskets hjerne.

Hurra! Svulsten er operert bort og tomaten er frisk igjen :)

I tillegg til dette var det mye annet som var veldig spennende å lære om. For et fantastisk arrangement! Veldig lærerikt og interessevekkende. Tusen takk!

Eventyr i isen

Norge er et land av eventyrlystige mennesker som har brukt tiden og livet på å utforske, oppdage og lære! Denne trangen som førte og guided Thor Heyerdahl mot Påskeøya, Nansen og Amundsen til polarferden og Abel i den matematiske jungelen er noe som vi vil gjerne dyrke i barna våre! Denne interessen for det ukjente, ønske å lære mer og mer, "barnslig" spenning over det nye og uendelig kreativitet - det er den som skaper forskere.

De siste dagene har vi vert opptatt av geografi og polarferden. I forbindelse med dette har vi (sammen med en venn som også er undervist hjemme) gått på Fram museet som er fornyet en god del siden i fjor. Vi fikk se begge polarskipene som er utstilt der, både polarskute Fram og Gjøa, det første fartøyet som seilte gjennom Nordvestpassasjen.

 Fram

Gjøa

 Vi fikk se en fantastisk film om Amundsens Nordvestekspedisjonen på Gjøa.

For så å lære mer om polarfarere, både norske og fra andre land.

Hjemme har vi begynt å lese om polarfarere. Her er oversikten over bøkene som man bør lese:

Bøker for førskolebarn/ småskolen:

- Ousland B.: Nordover. Med Nansen mot Nordpolen

- Ousland B.: Nansen over Grønland

- Ousland B.: Sydover. Kappløpet mot Sydpolen

- Wisting A.: Fridtjof Nansen (faktaløve)

- Wisting A.: Eventyr i isen. Roald Amundsens og Oscar Wistings ekspedisjoner (faktaløve)

Bøker for mellomtrinnet og alle interesserte (vi leser disse på russisk):

- Nansen F.: Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893–1896

- Amundsen R.:  Mitt liv som polarforsker

- Amundsen R.: Sydpolen. Den norske sydpolsfærd med Fram 1910 – 1912

- Peary R.E.: The North Pole

Skjønnlitteratur:

- Wikberg S.: I polarhavets vold

I tillegg har vi lest en artikkel i Dagens Næringsliv av 14. september 2013 om Nordøstpassaskjen og kappløpet om Arktis' ressurser både historisk sett og i dag  ("Isbryterne").

Nyttige lenker:

- Fram museet

- Norske polfarere

- Norsk polarinstitutt 

- Nysgjerrigper om polarforskning





Los Reciclados: Det resirkulerte orkesteret

Man pleier å akseptere livet rundt som det eneste normale. Vi er blant de heldige mennesker som har et sted å bo, som spiser frokost hver dag og som kan lese og skrive. Vi ser lyst på framtiden, kan utøve hobbyer og har råd til å vente med å starte å jobbe til vi er ferdig med utdanningen. Resten av verden lever i mye verre forhold enn oss. Mange barn jobber fra 5-års alderen, hver 8. voksen person i verden er analfabeter, hver 5. lever i absolutt fattigdom, de lever i nød og har ikke nok mat eller klær. Det er krig og dårlige økologiske forhold, og barn blir drept av bomber og landminer.

Men i alt denne elendigheten finnes det noen fantastiske mennesker som har en drøm. De som vil gi barna håp og framtid, de som vil frastyre barna fra narkotika og alkohol mot noe vakkert som forandrer livet. Det kan være sport eller tro, og det kan være noe så vakkert som musikk.

For noen dager siden opplevde vi noe helt fantastisk. "The Recycled Orchestra", eller "det resirkulerte orkesteret" fra Paraguay spilte i Oslo Konserthus den 8. september. Orkesteret består av ca 20 unge musikkere som til daglig lever ved en søppelfylling i en landsby Cateura ved hovedstaden Asuncion. Familiene deres lever av søppelplukking i fullstendig fattigdom. Rus- og alkoholmisbruk herjer i landsbyen og for 7 år siden var de fleste barna nødt til å komme inn i et mønster av kriminalitet og rusmisbruk for å overleve. I tillegg er landsbyen oversvømt av giftige stoffer fra søppelfylling hver gang det regner, det lukter forferdelig og sykdomsnivå er veldig høyt.

Men noe skjedde for akkuratt 7 år siden. En musikker, Favio Chavez, fikk en ide: å prøve å lage instrumenter ut av søppel som man finner på søppelfyllingen. Dette er uhyre vanskelig siden man trenger å finne deler som kan til slutt bli brukt til å spille Mozart og Bach, og som bør lyde noenlunde riktig.

Disse fiolinene er laget av metall limbokser, gaffler, brukte strenger og resirkulert ved. Laget av   Nicolas "Cola" Gomez; bildet er tatt fra Landfill Harmonic hjemmeside.

 

 

Klarinett laget av tinn vannrør, metalliske flaskekorker, plastikknapper, skjeer og gaffelholdere. Laget av Tito Romero. Bildet er fra Landfill Harmonic hjemmeside.

 

Etter å ha laget flere slike instrumenter inviterte Favio flere lokale barn å prøve å spille på disse. Dette ble en enorm suksess! Plutselig fikk disse barna en mulighet til å gå vekk fra hverdagen og dykke inn i musikken. De fikk håp om framtid og mye glede! De fikk rett og slett målet for livet: å bli bedre musikkutøvere! En lokal bestemor skrev: "Jeg fikk barnebarnet å komme inn i orkesteret, nå kan jeg dø i fred".

Etter å ha jobbet flere år med barna i orkesteret har Favio Chavez bestemt å tiltrekke verdens oppmerksomhet mot fattigdommen og økologiske tragedier gjennom å vise at om man får mulighet, så kan man forvandle søppelet til noe vakkert, som musikk er. Det samme skjer med mennesker, de får håp og utvikling, og de får vokse i en vakker verden av musikk, bare de får mulighet til dette. Man bør huske at til og med det lille man kan gi andre kan bety veldig mye for dem!

"Verden sender oss søppel. Vi sender dem musikk." Dette er mottoet til dette helt spesielle orkesteret. "Man skal ikke kaste søppelet uten å tenke. Man skal ikke kaste mennesker heller", sier Chavez.

Vi traff Maria og Tania som begge spiller fiolin (her på bildet er Tanja)...

... pratet med Favio Chavez, orkestrets dirigent og motiverende person...

 

... fikk prøve diverse instrumenter og var helt imponert av barnas åpenhet, glede og ikke minst deres talent.

 

Nå fikk vi vite også at den 15. august i år, etter at orkesteret ble kjent verden rundt gjennom en youtube trailer for en film "Landfill Harmonic", fikk barna ordentlige instrumenter å spille på. Disse instrumentene var donert av vanlige mennesker som ville hjelpe barna. Så flott!

Vi lærte enormt mye gjennom disse unge musikkerne, og det var en fantastisk opplevelse!