onsdag 4. desember 2013

Mer om vitenskap

I løpet av november brukte vi tid på å lære oss mer om naturvitenskap. I temaet SOPPRIKET studerte vi diverse typer sopper, deres forskjellige former og delgrupper. Vi lærte om spiselige og giftige sopper. En spennende divisjon av sopper er sekksporesopper. Denne gruppen sopper innebærer også lav som egentlig er symbiose mellom en soppkomponent og en grønnalge som tilhører egentlig en plantegruppe (og derfor også PLANTERIKET). Men siden soppkomponent er dominerende, klassifiserer man lav som en sekksporesopp.


Sekksporesopper representeres også blant annet av diverse muggsopp, og noen av disse er veldig viktige for mennesker i dag. Vi leste om Alexander Fleming og så en film om penicillinoppdagelse. Penicillin er et bakteriedrepende stoff som finnes i muggsoppen Penicillium notatum og brukes som en middel mot mange sykdommer, for eksempel, lungebetennelse, sårinfeksjon, blodforgiftning og mye mer. Det er diverse typer bakterier som forårsaker disse sykdommene, og antibiotika bekjemper bakteriene og dermed hjelper mennesker med å bli friske igjen.



I forbindelse med dette var vi på besøk i et laboratorium hvor man studerer muggsopp og dens virkning i diverse sammenhenger.


Vi lærte om diverse instrumenter som forskere bruker i arbeidet, hvordan man blander forskjellige reaktanter og stoffer, og hvordan måle resultatet. Vi lærte også om arbeidsrutiner og regler for hygiene og rengjøring.


I tillegg lærte vi om diverse metoder som hjelper forskere å finne ut om det er noen spesielle typer bakterier (E.coli, listeria, salmonella og mange andre) som infiserer for eksempel mat og som eventuelt kan fremkalle diverse sykdommer. Disse metodene brukes i diverse laboratorier, for eksempel i Mattilsynet, men vi kunne ikke bli med på en slik undersøkelse fordi dette kan være veldig farlig: disse bakteriene er livsfarlige og det er ikke lov for barn å bli med der. Men allikevel kunne vi se vekstmedia som brukes til forskningen.



I gjengjeld fikk vi se på muggoppvekst i mikroskopet. 


I tillegg så vi frysere hvor temperaturen er helt nede i -150 grader Celsius! Denne temperaturen er nødvendig for å oppbevare diverse gjenstander i flere år og man kan returnere til undersøkelsen på et senere tidspunkt uten å være redd for at forskningsobjekter er ødelagt.

En annen morsom ting vi gjorde i november var å isolere DNA fra en hvitløk. Vi brukte en "oppskrift" fra Nysgjerrigper og til slutt så vi DNA trådene vevet sammen ganske klart i et glass og kunne undersøke disse i mikroskopet. Dessverre har ikke mikroskopet vårt en stor nok forstørrelse for å se DNA-molekylene enkeltvis (faktisk er de ikke mulig å se i det optiske mikroskopet i det hele tatt), allikevel er det mulig å se på sammenvevde trådene når de er isolert i løpet av et ganske komplisert forskningsforsøk.



Et par nyttige lenker å bla opp :))

* Bioforsk forskingssenter  
* Læringsressurser naturfag.no
* Nysgjerrigper magasinet om DNA

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar